Hver eneste dag helliggjøres ved at Guds folk feirer liturgien, særlig det eukaristiske offer og officiet.
Den liturgiske dag varer fra midnatt til midnatt; men feiringen av søndag og høytider begynner allerede om ettermiddagen dager før.
I årets løp minnes Kirken hele Kristi mysterium fra inkarnasjonen inntil pinsedag og videre frem til forventningen om Herrens gjenkomst.
Ifølge tradisjonen som stammer fra apostlene og har sitt opphav i selve dagen for Kristi oppstandelse, feirer Kirken påskens mysterium hver eneste første dag i uken, den som kalles Herrens dag eller søndag. Derfor skal søndagen ansees som den første og opprinnelige festdag.
På grunn av søndagens særlige betydning viker feiringen av denne bare for høytider og for Herrens fester. Søndager i advent, i fast- og påsketiden har imidlertid forrang fremfor alle Herrens fester og fremfor alle høytider. De høytider som faller på disse søndager, henlegges til den påfølgende mandag, medmindre det handler om de som faller på palmesøndag eller påskedag.
Selv om søndagen i og for seg utelukker en permanent henleggelse av en annen fest til denne dag, forekommer følgende unntak:
På de steder hvor høytidene for Herrens åpenbaring, Kristi himmelfart og Kristi legeme og blod ikke er påbudte høytidsdager, må de henlegges til en søndag på følgende måte:
Når Kirken i årets løp feirer Kristi mysterium, ærer den samtidig med hengivenhet Guds salige mor Maria. Den innbyr også de troende til å feire minnedager for martyrene og andre helgener.
Feiringen av de helgener som har universell betydning, er påbudt for hele Kirken, mens feiringen av de øvrige enten innføres i kalenderen som valgfri eller overlates til de enkelte partikularkirker, nasjoner eller ordenssamfunn.
De liturgiske feiringer inndeles etter den betydning som tilskrives dem. De har følgende benevnelser: Høytid (sollemnitas), fest (festum) og minnedag (memoria).
Høytidene regnes som de viktigste, og deres feiring begynner med første vesper den foregående dag. Noen høytider har også en egen vigiliemesse som anvendes aftenen før dersom det da feires aftenmesse.
Feiringen av de to største høytider, påske (Pascha) og jul (Nativitas), strekker seg over åtte sammenhengende dager. Begge disse oktaver er ordnet etter egne lover.
Feiringen av fester er begrenset til et døgn. Følgelig har de ikke første vesper. Dette gjelder dog ikke for de Herrens fester som inntreffer på søndager i det alminnelige kirkeåret og i juletiden. Disse har en første vesper som trer istedenfor dagens eget officium.
Minnedager er dels påbudte, dels valgfrie (ad libitum). Om deres feiring og feiringen av ferialdagene utelukker hverandre, avgjøres i henhold til de bestemmelser som blir nærmere utdypet i «Generell orientering om Missale Romanum» (Institutio generalis Missalis Romani – IGMR) og «Generell orientering om tidebønnsliturgien» (Institutio generalis de Liturgia Horarum – IGLH).
Når påbudte minnedager inntreffer på ferialdager i fastetiden, kan de bare feires som valgfrie minnedager.
Hvis flere valgfrie minnedager står oppført i kalenderen på samme dag, kan bare én av dem feires. De øvrige utelates.
Når det på lørdager i det alminnelige kirkeår ikke forekommer en obligatorisk minnedag, kan man fritt velge en minnedag til ære for Jomfru Maria. I Norge var det vanlig i middelalderen at det på «ledige» onsdager likeledes kunne feires Olavsmesser.
Ukedagene etter søndag kalles ferialdager. De feires på forskjellige måter, alt etter den enkeltes betydning: