Foruten de tider av året som har sitt liturgiske særpreg, gjenstår det 33 eller 34 uker da Kirken ikke feirer minnet om et spesielt aspekt av Kristi mysterium, men snarere minnes dette mysterium i hele dets fylde. Dette gjelder særlig søndagene i denne tid. Perioden kalles det alminnelige kirkeår (per annum).
Det alminnelige kirkeår begynner mandag etter søndagen etter 6. januar, og varer til og med tirsdag før fastetiden. Det begynner igjen mandag etter pinsedag og slutter før første vesper 1. søndag i advent.
De liturgiske forordninger som er fastlagt for dette tidsroms søndager og ferialdager, og som står i missalet og i tidebønnsliturgien (Liturgia Horarum, bd. III-IV), kommer til anvendelse i ovennevnte to perioder.