Juletiden

Om juletiden

Nest etter den årlige feiring av påskemysteriet anser Kirken intet for viktigere enn høytideligholdelsen av minnet om Herrens Fødsel og første fremtreden. Dette skjer i juletiden.

Juletiden varer fra første vesper julaften til og med søndag etter festen for Herrens Åpenbaring, dvs. søndag etter 6. januar.

Julens vigiliemesse holdes om aftenen 24. desember, enten før eller etter første vesper.

Juledag kan det ifølge gammel romersk tradisjon feires messe tre ganger, nemlig ved midnatt, ved daggry og på selve høytidsdagen.

Julen har sin oktav som er ordnet på følgende måte:

• søndag i juleoktaven, eller når oktaven ikke har noen søndag, 30. desember feires festen for Den hellige Familie, Jesus, Maria og Josef;
• 26. desember er festen for den hellige Stefan, Kirkens første martyr;
• 27. desember er festen for den hellige Johannes, apostel og evangelist;
• 28. desember er festen for de uskyldige barn i Betlehem;
• 29., 30. og 31. desember er oktavdager;
• 1. januar, julens oktavdag, feires høytiden for Guds hellige mor Maria der også navngivingen av Jesus ihukommes.

Den søndag som faller mellom 2. og 5. januar, er 2. søndag etter jul.

Festen for Herrens åpenbaring feires 6. januar, unntatt der den ikke er påbudt helligdag og derfor vil bli henlagt til søndag mellom 2. og 8. januar.

Søndag etter 6. januar er festen for Herrens dåp.