Tilbake

Forbønner

Visse gudstjenester

Apostolisk velsignelse med fullkommen avlat

Biskopen kan i sitt bispedømme tre ganger i året – på høytidelige fester bestemt av ham selv – lyse den apostoliske (pavelige) velsignelse med fullkommen avlat, selv dersom han bare deltar ved messen i anledningen.

Dette kommer til uttrykk alt ved syndsbekjennelsen som vanligvis avsluttes med et eget absolusjonsformular, og ved at diakonen før velsignelsen som lyses med et eget formular, kommer med en spesiell oppfordring til å ta imot den apostoliske velsignelse.

«I den universelle forbønn må ikke intensjonen for Kirken unnlates, og det må tilføyes en spesiell for Den romerske pave.»

Nedenfor er det gitt eksempel på intensjon som kan føyes inn i messens forbønner, f.eks. mellom nr. 1 og 2:

2 For vår pave Frans,
om nåde til å forvalte Kirkens felles arvegods,
både det timelige og det evige, det jordiske og det himmelske,
slik at det blir til velsignelse for den enkelte kristne og for hele Kirken. 

Gudstjeneste uten prest

I
F La oss be til Gud som er oss nær og hører våre bønner:
1 For den Kirke vi tilhører,
at den også gjennom oss må gi verden den sanne glede. 
2 For vår pave Frans, vår biskop N.,
vår sogneprest N. og alle våre prester,
at Den Hellige Ånd må lede og styrke dem. 
3 For nasjonenes ledere,
at de i alle sine avgjørelser
må la seg lede av vilje til fred og rettferdighet. 
4 For de syke,
at de må styrkes i tålmod og håp
og finne omsorg hos andre. 
5 For alle ensomme,
at de må få oppleve andres nærhet. 
6 For alle som har vanskeligheter å kjempe med,
at de må finne støtte i vårt fellesskap. 
7 For alle som har forlatt dette liv,
at de må få se ditt åsyn. 
8 For oss selv, våre familier og vår menighet,
at vi lærer å dele hverandres gleder, sorger og ansvar.
Gi at vi ved å motta alterets sakrament
stadig må styrkes i kjærlighet til hverandre. 
F La oss nå be i stillhet om det som ligger hver av oss mest på hjertet.

Etter stillheten følger så kommunionen.

II
F La oss be til Gud som er oss nær og hører våre bønner:
1 For den Kirke vi tilhører,
at den også gjennom oss må gi verden den sanne glede. 
2 For vår pave Frans,
vår biskop N. og alle våre prester,
at de må styrkes av vår vilje til enhet og samarbeide. 
3 For nasjonenes ledere,
at de i alle sine avgjørelser
må la seg inspirere av vilje til fred og rettferdighet. 
4 For de syke,
at de må styrkes i tålmod,
fylles av håp og møte omsorg hos andre. 
5 For alle ensomme,
at de må få oppleve andres nærhet. 
6 For alle som har vanskeligheter å kjempe med,
at de må finne støtte i vårt fellesskap. 
7 For alle som har forlatt dette liv,
at de må få se ditt åsyn. 
8 For oss selv, våre familier og vår menighet,
at vi lærer å dele hverandres sorger og ansvar.
Gi at vi ved å motta alterets sakrament
stadig må styrkes i kjærlighet til hverandre. 
F La oss nå be i stillhet om det som ligger enhver av oss mest på hjertet.

(Stillhet)

F Herre, miskunn deg over oss.
A Kristus, miskunn deg over oss.
F Herre, miskunn deg over oss.

Alle kneler.

F Allmektige Gud,
du er vår tilflukt.
Hør i godhet vår bønn.
Slik som mange hvetekorn blir til ett brød,
ønsker også vi å bli forenet til ett legeme i Kristus.
Hold oss derfor samlet, Herre,
i kjærlighet og omsorg for hverandre.

Alle reiser seg.

F På Herrens bud og veiledet av han hellige ord våger vi å si:
A Fader vår…

Så følger kommunionen.

Feiring av Jesu hjerte (første fredag i måneden)

Det er tradisjon den første fredag hver måned å feire Jesu hjerte. Det kan markeres ved bruk av en av forbønnene fra Jesu hjertefest, se bind I A (søndager og helligdager i kirkeåret – festkirkeåret), år A, B og C, fredag etter 2. søndag etter pinse, Jesu hjertefest, eller ved en av forbønnene som her er foreslått.

I
P Kjære troende! Før vi så dagens lys, elsket Gud oss med en fars og en mors kjærlighet. La oss be om den samme kjærlighet til Gud og til hverandre:
1 Om at Kirkens forkynnere
må preke budskapet om Guds kjærlighet
slik at folk i tro og glede dras inn til Jesu hjerte. 
2 Om at offentlige institusjoner og tjenestemenn
må bli fylt av respekt og kjærlighet til dem
som de er satt til å utøve autoritet over. 
3 Om at Jesu gjennomstungne hjerte
må gi håp og trøst til de syke og lidende
som har vanskelig for å se Gud i all lidelsen. 
4 Om at våre mødre og fedre
må elske sine barn med en slik kjærlighet
at det også blir til ære for Guds kjærlighet. 
P Gode og kjærlige Gud,
du som fylte din Sønn med den fullkomne kjærlighet,
fyll oss med den samme kjærlighet.
Ved Kristus, vår Herre. Amen.
II
P Kjære troende! I sitt ytre liv viste Jesus hvordan han i sitt hjerte elsker oss. La oss be om hjelp til å vise den samme kjærlighet til andre mennesker:
1 Om at Kirken med dens ytre strukturer og tjenere 
ikke må være et vitnesbyrd mot Guds rike, 
men holde dette rike frem på en måte som gir menneskene glede og håp. 
2 Om at Jesu kjærlighet må være tydelig
når hans disipler utfører gjøremål i staten
eller i annen verdslig sammenheng. 
3 Om at vår omsorg for de syke og lidende
må være den samme omsorg som Jesus viste for de nedbøyde. 
4 Om at vår menighet (vårt fellesskap) må være et senter
for omsorg og nestekjærlighet i Jesu navn. 
P Gode Gud, himmelske Far,
du som gjennom din Sønn viste oss den fullkomne kjærlighet,
gi oss å gjøre det samme hver på vårt sted.
Ved Kristus, vår Herre. Amen.
III
P Kjære troende! Jesu hjertelige kjærlighet får oss til å rette blikket mot det hinsidige. La oss be om at dette må bli trosstyrkende og -bevarende:
1 At Kirken i sine ytre gjøremål
aldri må miste Guds storhet og kjærlighet av syne. 
2 Om at kristne statsmenn og -kvinner
må styrkes og preges ved tanken på Jesu hjerte. 
3 At sykdom og lidelse
ikke må få skjule det kristne kjærlighetsbudskap. 
4 Om en stadig Kristus-tilbedelse i vår menighet. 
P Gode Gud, himmelske Far,
du som er hellig og barmhjertig,
gi oss i din Sønn å se den samme hellighet og barmhjertighet.
Ved ham, Kristus, vår Herre. Amen.

Bonifatiussøndag (33. søndag i det alminnelige kirkeår)

20. oktober 2010 meddelte Norsk katolsk bisperåd: «Vi, de katolske biskopene i Norge, ved våre møter i Norsk Katolsk Bisperåd (i november 2009 i Roma, i mars 2010 i Oslo og i juli 2010 i Trondheim) har kommet frem til å innføre i alle menigheter markeringen av en årlig Bonifatiussøndag for å „forenes i bønn med katolikkene i Tyskland, og be for dem, som i så mange år og ennå idag støtter Kirken i Norge“ (jmf. Referat fra møte i bisperådet, sak 15/2009). – Markeringen skal finne sted på 33. søndag i det alminnelige kirkeår […] i alle søndagsmesser (inkl. lørdagens vigiliemesse). – Markeringen skjer ved to handlinger: […] 2) Blant forbønnene skal følgende eller en lignende forbønn inkluderes.»

Følgende ledd er av bisperådet anbefalt innføyd i forbønnen:

5 Vi ber for Den katolske kirke i Tyskland,
dens hyrder og troende,
i takknemlighet for den hjelp og støtte
den har gitt Kirken her i Norge.
At deres nestekjærlighet må bære rik frukt
og aldri glemmes. 

Ved feiring av navnedag

I
P Kjære brødre og søstre i Kristus! N. feirer i dag sin navnedag. La oss vende oss til Gud i bønn for ham (henne) og hans (hennes) omgivelser:
1 Om at N. ved ord og gjerning
må være et trofast vitne for Kristus og hans Evangelium. 
2 At N. i omgangen med sine medmennesker
må være med på å skape en bedre verden
der også noen enkeltpersoner opplever at det er godt å være til. 
3 Om takknemlighet til Gud
for all den velsignelse
som er blitt og blir N. til del. 
4 For alle som gleder seg over N.s liv og innsats,
om takknemlighet og vilje til selv å hjelpe andre. 
P Gode og barmhjertige Gud,
du som har velsignet N. inntil denne dag,
la ham (henne) sammen med alle oss andre
fortsatt få glede seg over all din godhet.
Ved Kristus, vår Herre. Amen.
II
P Kjære dere alle! På minnedagen (festdagen, høytidsdagen) for den hellige N. gleder vi sammen med N. La oss vende oss til Gud i bønn:
1 For den verdensvide kristne Kirke,
at den på forbønn av den hellige N.
må være et åndelige hjem på jorden med himmelsk håp. 
2 At vi må lytte når N. ytrer seg
og bygge et fellesskap til alles felles beste
der hver enkelt er viktig. 
3 At de som lider på en eller annen måte,
må finne støtte og glede i omgangen med N. 
4 For vår menighet (kommunitet, vårt fellesskap)
der vi er velsignet ved at N. hører til iblant oss,
at vi må innrette oss slik
at menigheten (kommuniteten, fellesskapet) blir alle til nytte
og troens fellesskap til oppbyggelse. 
P Hellige og barmhjertige Gud,
du har inntil denne dag velsignet N.
La din velsignelse på forbønn av den hellige N.
fortsatt bli ham (henne) til del
og oss alle til håp og oppmuntring.
Ved Kristus, vår Herre. Amen.