Bønnebok

Rosenkransbønner

Jomfru Marias rosenkrans

[…]Enkel, men allikevel dyp, forblir den ved det tredje årtusens begynnelse en bønn av stor betydning. Det er dens skjebne å frembringe en rik høst av hellighet. […]

Rosenkransen er, selv om den åpenbart er mariansk i karakter, i sin kjerne en kristo­sentrisk bønn. I sine nøkterne elementer rommer den hele dybden av Evangeliets fullstendige budskap. […]

Rosenkransen, hvis den blir gjenoppdaget i sin fulle betydning, går inn i selve hjertet i det kristne liv. Den tilbyr en velkjent og likevel fruktbar åndelig og opplærende mulighet for personlig kontemplasjon, formasjon av Guds folk og den nye evangelisering. […]

Men den viktigste grunnen til å sterkt oppfordre til å be rosenkransbønnen er at det representerer det mest effektive middel for å fostre de troende til hengivelse til kontemplasjon over det kristne mysterium. […] Mer presserende enn noensinne [er det] at våre kristne samfunn blir ’ekte bønneskoler’. […]

I rosenkransens åndelige reise, som er basert på konstant kontemplasjon over Kristi ansikt – i selskap med Maria – blir dette krevende ideal om å likedannes med ham etterstrebet gjennom et samkvem som kan beskrives som et vennskap. [...] I den prosessen det er å bli likedannet med Kristus, betror vi i rosenkransen oss selv på en spesiell måte til den salige Jomfrus moderlige omsorg. Hun som er både Kristi Mor og et medlem av Kirken, dens ’opphøyede og på alle måte enestående medlem’[…], er på samme tid ’Kirkens Mor’. Som sådan føder hun stadig barn for sin Sønns mystiske Legeme. Hun gjør det ved sin forbønn, der hun ber om Åndens uuttømmelige utstråling over dem. Maria er det fullkomne bildet på Kirken som Mor.

Kristus er den høyeste lærer, åpenbareren og den som blir åpenbart. Det er ikke bare et spørsmål om å tilegne seg det han lærte oss, men om å ’lære ham’. I denne sammenheng, kan vi ha en bedre lærer enn Maria? Fra den guddommelige side er Ånden den indre lærer som leder oss til Kristi fulle sannhet (jfr. Joh 14,26; 15,16; 16,13). Men blant menneskene kjenner ingen Kristus bedre enn Maria. Ingen kan lede oss inn i en dyp kjennskap til hans mysterium på en bedre måte enn hans Mor.

(Utdrag fra pave Johannes Paul IIs Apostoliske brev Rosarium Virginis Mariae)

Den Apostoliske Trosbekjennelse

Jeg tror på Gud Fader, den Allmektige, himmelens og jordens Skaper, og på Jesus Kristus, hans enbårne Sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved den Hellige Ånd, født av Jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet, som fór ned til dødsriket, stod opp på den tredje dag fra de døde, fór opp til himmelen, sitter ved Gud Faders, den Allmektiges, høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme de levende og de døde. Jeg tror på den Hellige Ånd, den hellige katolske Kirke, de helliges samfunn, syndenes forlatelse, kjødets oppstandelse, og det evige liv. Amen.

Gledens mysterier

(bes gjerne man/lør)

  1. Engelen bringer Maria det glade budskap
  2. Maria besøker Elisabeth
  3. Jesus blir født i Betlehem
  4. Jesus blir frembåret i templet
  5. Jesus blir gjenfunnet i templet

Lysets mysterier

(bes gjerne torsdag)

  1. Jesus døpes i Jordan
  2. Jesus fremstår under bryllupet i Kana
  3. Jesus forkynner Guds rike og kaller til omvendelse
  4. Jesus forklares på berget
  5. Jesus innstifter nattverden

Smertens mysterier

(bes gjerne tirs/fre)

  1. Jesu dødsangst i Getsemane
  2. Jesus blir pisket
  3. Jesus blir tornekronet
  4. Jesus bærer sitt kors til Golgata
  5. Jesus blir korsfestet og dør

Herlighetens mysterier

(bes gjerne ons/søn)

  1. Jesu oppstandelse fra de døde
  2. Jesu himmelferd
  3. Den Hellige Ånds komme
  4. Marias opptagelse til himmelen
  5. Marias kroning i himmelen

Bønn etter rosenkransen

Gud, din enbårne Sønn har ved sin død og oppstandelse gitt oss det evige livs lønn. Idet vi fordyper oss i de hellige mysterier i den salige jomfru Marias rosenkrans, ber vi deg: Gi oss nåde til å etterligne det de lærer oss og nå frem til det de lover. Ved ham, Kristus, vår Herre. Amen.

Salve Regina

Salve Regina, Mater misericórdiæ, vita dulcédo et spes nostra salve! Ad te clamámus éxules fílii Hevæ, ad te suspirámus geméntes et flentes in hac lacrimárum valle. Eia ergo advocáta nostra illos tuos misericórdes óculos ad nos convérte, et Jesum benedictum fructum ventris tui, nobis post hoc exilium osténde. O clemens, o pia, o dulcis Virgo, Maria.

Hill deg, Dronning

(Salve Regina)

Hill deg, Dronning, barmhjertighetens Mor. Du vårt liv, vår fryd og vårt håp, vær hilset! Til deg roper vi, Evas landflyktige barn. Til deg sukker vi med sorg og gråt i denne tårenes dal. Se til oss i barmhjertighet, du som går i forbønn for oss. Og når vår utlendighets tid er forbi, vis oss da Jesus, ditt livs velsignede frukt. Du barmhjertige, du trofaste, du milde Jomfru Maria.

Bønner fra Fátima

Bønner som engelen i Fátima lærte gjeterbarna Jacinta og Francisco Marto – saligkåret 13. mai 2000.

Min Gud, jeg tror, tilber, håper og elsker deg. Jeg ber om miskunn for dem som ikke tror, ikke tilber, ikke håper og ikke elsker deg.

Allerhelligste Treenighet, Fader, Sønn og Hellig Ånd, jeg tilber deg inderlig og frembærer for deg, Jesu Kristi høyst dyrebare Legeme, Blod, Sjel og Guddom, nærværende i alle tabernakler i verden, som soning for krenkelsene, vanhelligelsene og likegyldigheten som han såres ved. Og gjennom hans allerhelligste Hjertes uendelige fortjenester og Marias uplettede Hjerte, ber jeg deg om de arme synderes omvendelse.

Bønn som barna lærte av Jomfru Maria

Vanligvis bedt etter hvert ledd av rosenkransen.

Å, Jesus, tilgi våre synder, fri oss fra helvetes ild, før alle sjeler til Himmelen, spesielt dem som trenger det mest.

Den guddommelige miskunns rosenkrans

Etter åpenbaringene gitt sr. Faustyna Kowalska – helligkåret 30. april 2000.

Denne rosenkransen begynner med et ’Fader Vår’ (s. 6), et ’Hill deg Maria’ (s. 7), og Den apostoliske trosbekjennelse (s. 29). På de store perlene, før hvert ledd, bes:

Evige Far, jeg frembærer for deg din høyt elskede Sønns, vår Herre Jesu Kristi Legeme og Blod, Sjel og Guddom, som soning for våre og hele verdens synder.

På de ti små perlene på hvert ledd, bes:

For hans bitre lidelses skyld, miskunn deg over oss og over hele verden.

Rosenkransen avsluttes med:

Hellige Gud, Hellige Sterke, Hellige Udødelige, miskunn deg over oss og over hele verden.

Vår Herre til sr. Faustyna: «Oppmuntre sjeler til å be rosenkransen jeg har gitt deg… Enhver som ber den vil motta stor nåde i sin dødstime… Når denne rosenkrans bes nær en døende person, vil jeg stå mellom min Far og den døende, ikke som den rettferdige dommer, men som den miskunnsrike Frelser… Prester vil anbefale den for syndere, som deres siste håp for frelse. Selv om det skulle gjelde den mest forherdete synder, dersom han bare én gang ber denne rosenkransen, vil han motta nåde fra min uendelige miskunn… Ufattelige nåder ønsker jeg å skjenke de sjeler som stoler på min miskunn… Ved [denne] rosenkransen vil du oppnå alt, dersom det du ber om er forenlig med min vilje.»

Magnificat

Min sjel opphøyer Herren, min ånd fryder seg i Gud, min Frelser, han som har sett til sin ringe tjenerinne. For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig. Store ting har han gjort mot meg, han den mektige. Hellig er hans navn. Hans miskunn varer fra slekt til slekt mot dem som frykter ham. Han gjorde storverk med sin sterke arm, han spredte dem som gikk med hovmodstanker. Han støtte herskere ned fra tronen og opphøyet de ringe. Sultne mettet han med gode gaver, rikfolk ble sendt tomhendt bort. Han tok seg av Israel, sin tjener, for han kom ihu sin miskunn. Slik han hadde lovet våre fedre: Abraham og hans ætt, til evig tid.

Memorare

Kom ihu, du nådefulle Jomfru Maria,
at det aldri er blitt hørt
at den som tar sin tilflukt til deg,
kaller på din hjelp
og ber om din forbønn,
er blitt forlatt.

Full av tillit søker jeg derfor tilflukt til deg,
Jomfru over alle jomfruer, min mor.
Til deg kommer jeg,
foran deg står jeg,
i sorg over min synd.

Du, det evige Ords mor,
ringeakt ikke mine ord,
men i din miskunn bønnhør meg.

Den hl. Bernhard av Clairvaux

Sub tuum præsidium

Under ditt vern tar vi vår tilflukt, hellige Guds Mor.
Ta nådig imot de bønner vi ber i våre trengsler,
og frels oss fra alle farer.
Du evige Jomfru velsignet og herlig.

Sub tuum præsidium confúgimus, sancta Dei Géntrix;
nostras deprecatiónes ne despicias in necessitátibus;
sed a periculis cunctis libera nos semper,
Virgo gloriósa et benedicta.

(Den eldste kjente Mariabønn, 300-tallet)

Bønn til Vår Frue av Fremtiden

I dag ser vi inn i dine øyne, å Mor! Å Maria, du som i Kana så at de ikke hadde mer vin, du som vet hva vi trenger, hva som får oss til å lide, du kjenner våre smerter og våre lengsler. Du vet hva som beveger oss.

Snakk til din Sønn! Snakk til din Sønn om vår vanskelige nåtid! Til din Sønn som skal gjeste vår fremtid.

I morgen begynner i dag. I morgen vil bli det ’i dag’ la grunnlaget for.

Da vinen manglet i Kana, sa du: ’Alt hva Han sier, skal dere gjøre.’

Å Mor til Kristus, Herren over det kommende århundret! Lær oss i disse vanskelige tider å lytte til Din Sønn, å lytte til Ham dag for dag, i hvert øyeblikk av våre liv. Å lytte til Ham også når Han er hard og krevende.

Hvem skal vi ellers gå til? Han har det evige livs ord, Smertens og Frelsens Evangelium. Å Maria, hjelp oss med dette Evangeliet i hjertet å overskride vårt vanskelige ’i dag’ for å nå frem til dette ’i morgen’ som Kristus skal gjeste!

(Pave Johannes Paul II)